Qutenza behandling: ny mulighet for pasienter med nervesmerter
- Ole Wie
- for 6 døgn siden
- 12 min lesing
Oppdatert: for 2 døgn siden
Innledning
Qutenza er et reseptbelagt medisinsk plaster med kapsaicin – det sterke virkestoffet fra chilipepper – som representerer en ny mulighet for behandling av nervesmerter (nevropatiske smerter) i hud og ytterste nervetråder. Denne behandlingen er spesielt utviklet for perifer nevropatisk smerte hos voksne, og kan brukes alene eller som tillegg til annen smertebehandling. Oslo Smerteklinikk, som er Norges største tverrfaglige smerteklinikk med lang erfaring innen avansert smertebehandling, tilbyr Qutenza til pasienter med ulike typer kroniske nervesmerter. Behandlingen har vakt oppsikt de siste årene fordi den kan gi målrettet smertelindring der andre metoder ofte kommer til kort. Faktisk ser man en økende bruk av Qutenza både i Norge og internasjonalt, mye takket være at plasteret kan redusere behovet for systemiske smertestillende medisiner.
Hva er Qutenza, og hvorfor er det relevant? Qutenza-plasteret inneholder høy konsentrasjon kapsaicin (chili-ekstrakt) og legges direkte på huden der smertene sitter. Dette gir en lokal behandling rettet mot selve nervefibrene som forårsaker smerte, uten de brede bivirkningene man ofte ser med tabletter. Neuropatiske smerter, ofte beskrevet som brennende, stikkende eller prikkende, kan oppstå etter skader eller sykdom i nerver. Slike nervesmerter er vanlige ved tilstander som helvetesild (herpes zoster), diabetes, etter kirurgiske inngrep og visse nevrologiske sykdommer.
Tradisjonelle medisiner (som visse antidepressiva, epilepsimedisiner eller opioider) kan hjelpe mange, men gir ikke alltid tilstrekkelig lindring og kan ha bivirkninger. Det er her Qutenza kommer inn som et innovativt alternativ: en engangsbehandling hver tredje måned som kan dempe smertene over lang tid. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan Qutenza virker, hvilke pasienter som kan ha nytte av det, hvordan behandlingen gjennomføres hos Oslo Smerteklinikk, samt fordeler, ulemper og fremtidige perspektiver ved denne spennende behandlingsmetoden.
Virkningsmekanisme – hvordan virker Qutenza?
Kapsaicin (Capsaicin), virkestoffet hentet fra chilipepper, er nøkkelen til Qutenzas effekt. Qutenza-plasteret inneholder en høykonsentrert dose kapsaicin (capsaicin) som interagerer med smerteførende nervefibre i huden. Når plasteret legges på, vil kapsaicin binde seg til TRPV1-reseptorer – disse reseptorene finnes på nerver som registrerer smerte (særlig varme og brennende stimuli). Den umiddelbare effekten er en kraftig aktivering av disse smertefibrene, noe som kan medføre intens varmefølelse og svie i området. Denne initiale overstimuleringen fører til en frigjøring av nevropeptider (f.eks. substans P) som gir rødme og brennende fornemmelse i huden.
Etter denne første fasen skjer det imidlertid noe unikt: nerveendene “går tomme” for smertesignaler og blir midlertidig mindre følsomme. Fenomenet kalles desensitivisering, og betyr at de aktuelle smertenervefibrene i huden ikke lenger reagerer like sterkt på smertefulle stimuli. Med andre ord “skrur plasteret ned volumet” på smertenedslaget fra det behandlede området over en lengre periode. Det er verdt å merke seg at Qutenza påvirker primært de smerteførende nervefibrene; andre nerver i huden som formidler berøring, trykk og vibrasjon forblir upåvirket. Man blir altså ikke nummen på samme måte som ved lokalbedøvelse – vanlig berøringssans bevares, men smertesignalet dempes betydelig. Disse endringene i nervefibrene er dessuten reversible; normal nervefunksjon (og smertesans) kommer gradvis tilbake i løpet av noen uker etter behandlingen.
Resultatet av virkningsmekanismen er langvarig smertelindring i det behandlede området. Kliniske studier har vist at smastereduksjon kan merkes allerede innen første uke for enkelte (for eksempel ved postherpetisk nevralgi), men ofte tar det et par uker før maksimal effekt oppnås – spesielt ved tilstander som smertefull diabetisk nevropati kan det drøye til uke 2–3 før pasienten merker betydelig bedring.
Smertelindringen varer som regel i flere måneder; typisk opp mot 12 uker (3 måneder) før effekten gradvis kan avta. Fordi virkningen setter inn relativt raskt og vedvarer i måneder, trenger man kun sporadisk behandling. Qutenza kan appliseres på nytt omtrent hver tredje måned ved behov for å opprettholde effekten. Denne mekanismen – en kombinert intens engangsaktivering etterfulgt av langvarig demping av smertefibrene – gjør Qutenza til et verdifullt verktøy for mange med kroniske nervesmerter.
Indikasjoner – hvilke tilstander kan behandles?
Qutenza er godkjent for behandling av perifer nevropatisk smerte hos voksne, og har vist seg effektiv ved en rekke smertefulle nervetilstander. Typiske situasjoner der vi benytter Qutenza-plaster på Oslo Smerteklinikk inkluderer:
Postherpetisk nevralgi – langvarige nervesmerter etter helvetesild (herpes zoster). Etter et utbrudd av helvetesild kan noen bli plaget av vedvarende brennende smerter i området, og Qutenza kan dempe disse signalene.
Postoperative nervesmerter – smerter etter kirurgi eller traumer. Nervevev kan skades ved kirurgiske inngrep eller ulykker, og føre til kronisk nevropatisk smerte i arr- eller skadeområdet. Qutenza kan brukes lokalt over slike områder for smertelindring.
Diabetisk nevropati – smertefull perifer nevropati ved diabetes (“sukkersyke”). Mange med langvarig diabetes utvikler nerveskader, særlig i føttene, som gir sviende, brennende smerter. Qutenza kan redusere fot-smerter ved diabetisk nevropati.
Kjemoterapi-indusert nevropati – nervesmerter etter cellegiftbehandling av kreft. En del kreftpasienter får nerveskader (f.eks. i hender og føtter) som bivirkning av cellegift. Qutenza kan forsøkes for å lindre slike smerter lokalt.
Andre perifere nevropatier – for eksempel nervesmerter ved HIV-assosiert nevropati, etter en alvorlig infeksjon eller ved posttraumatiske nerveskader. Qutenza-plasteret har i studier vist effekt både ved HIV-relatert nervesmertesyndrom og ved posttraumatiske nevropatiske smerter.
Felles for disse tilstandene er at smertene typisk er lokalisert til et avgrenset område av huden (der nervefibrene er skadet eller irriterte). Qutenza egner seg best nettopp for slike lokaliserte nervesmerter. Behandlingen kan gis enten alene eller i kombinasjon med andre tiltak og medisiner – for eksempel kan pasienter som allerede står på smertestillende tabletter få Qutenza i tillegg, for ytterligere lindring.
Ofte vurderer vi Qutenza til pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig effekt av vanlige legemidler (som gabapentin, pregabalin, antidepressiva etc.), eller til dem som ikke tolererer bivirkningene av disse medikamentene. I slike tilfeller kan en lokal behandling som Qutenza være et godt alternativ. Vi ser også at Qutenza kan brukes for å redusere totalbruk av smertestillende; enkelte pasienter kan trappe ned på daglige medisiner når de får regelmessig Qutenza-behandling med god effekt. Dette er en viktig gevinst for pasientens livskvalitet.
Qutenza-behandling ved Oslo Smerteklinikk – forberedelse og gjennomføring
Hvordan foregår behandlingen i praksis? Hos Oslo Smerteklinikk vektlegger vi at pasienten skal føle seg trygg og godt ivaretatt gjennom hele Qutenza-behandlingen. Først vil våre smerteleger kartlegge smerteområdet ditt nøye og vurdere at Qutenza er riktig valg for deg. Dersom indikasjonen er klar, planlegger vi behandlingsdagen.
På behandlingsdagen blir du tatt imot av erfarent helsepersonell. Vi starter med å lokalisere det mest smertefulle området på huden som skal behandles. Dette området merkes opp på huden, ofte med en hudblyant, slik at vi vet nøyaktig hvor plasteret skal ligge. Har du hårvekst i området, kan det bli klippet (ikke barbert) bort for at plasteret skal feste seg godt. Deretter rengjør vi huden skånsomt med såpe og vann og tørker godt.
For å gjøre behandlingen mer komfortabel for deg, tilbyr vi gjerne en form for forbehandling mot ubehag: Vi kan smøre området med et lokalt bedøvende krem (for eksempel EMLA-krem) eller gi deg en smertestillende tablett, før vi legger på Qutenza-plasteret. Denne forbehandlingen hjelper til med å dempe den brennende følelsen som kan oppstå når plasteret begynner å virke. Bedøvelseskremen får virke en liten stund (typisk 20–30 minutter) før den vaskes av igjen og vi er klare til å sette på plasteret.
Selve påleggingen: Qutenza-plasteret er relativt stort (ca. 14 x 20 cm) og kan klippes til slik at det dekker akkurat det smertefulle området. Vi pakker det ut og legger det forsiktig på huden din der smerten sitter mest intensivt. Noen ganger dekkes plasteret med en bandasje eller tape i kantene for å sikre god kontakt gjennom hele behandlingen.
Behandlingstiden avhenger av hvor på kroppen plasteret er plassert: på føtter (for eksempel ved diabetisk nevropati) lar vi plasteret ligge i 30 minutter, mens på andre områder (rygg, skulder, bein osv., typisk ved helvetesild-smerter) lar vi det ligge i 60 minutter. Vi kan bruke inntil fire plastre samtidig dersom smerteområdet er stort eller det er flere steder som skal behandles i samme seanse. Mens plasteret virker, sitter du komfortabelt på et behandlingsrom. Det er viktig å holde området i ro – man skal unngå å berøre plasteret underveis, da kapsaicin kan overføres til fingre og gi svie hvis man for eksempel gnir seg i øynene. Du kan gjerne lese, høre på musikk eller slappe av mens du venter.
Våre behandlere holder et øye med deg hele tiden. Vi overvåker allmenntilstanden din og eventuelt blodtrykk gjennom prosedyren, siden noen kan oppleve sterk varme og ubehag som kan påvirke blodtrykket litt . Skulle du kjenne at det blir for ubehagelig, gir du bare beskjed – vi kan da legge på ekstra avkjølende omslag rundt området eller i sjeldne tilfeller avbryte tidligere. De aller fleste klarer imidlertid tiden fint med de tiltakene vi gjør på forhånd.
Når tiden er ute, fjernes plasteret forsiktig. Helsepersonellet bruker hansker (nitrilhansker, ikke latex) under håndtering for å unngå selv å få kapsaicin på huden. Etter at plasteret er tatt av, renskes huden grundig for eventuelle rester av kapsaicin. Vi påfører en spesiell rensegelé på området og lar den ligge i ca. ett minutt før vi tørker den av med tørt kompress/gasbind. Deretter vaskes området igjen forsiktig med såpe og vann. Denne prosedyren sikrer at det ikke ligger igjen kapsaicin som kan fortsette å irritere huden.
Til slutt kan vi smøre på en beroligende krem over det behandlede området. Du vil ofte se at huden under plasteret er rødflammet; dette er en normal reaksjon på kapsaicin og kan vedvare noen timer til dager. Vi observerer deg en liten stund etterpå for å forsikre oss om at du føler deg ok før du går hjem. Hele besøket tar vanligvis rundt 90 minutter, inkludert forberedelser, virketid og etterobservasjon.
Pasientene opplever selve Qutenza-behandlingen forskjellig. Noen merker bare moderat varme, mens andre syns det brenner ganske kraftig under plasteret – omtrent som å ha chili på huden. Uansett er det viktig å vite at ubehaget er forbigående. Allerede idet plasteret fjernes og huden vaskes, vil smertene avta. Etter behandlingen kan det behandlede området føles brennende eller stikkende i noen timer eller dager, men dette gir seg gradvis.
Effekten av behandlingen kommer gradvis i ukene etterpå, som nevnt under virkningsmekanismen. Vi avtaler gjerne en oppfølgingskontroll med deg for å vurdere smertenivået noen uker etter behandlingen. Mange opplever betydelig smertelindring i løpet av 1–3 uker, og smettereduksjonen kan vare i rundt 12 uker før den gradvis avtar. Dersom du har god effekt, kan behandlingen gjentas hver 3. måned.
Hos Oslo Smerteklinikk har vi rutiner for å kalle inn pasienter til ny Qutenza-behandling til riktig tid, slik at smertelindringen opprettholdes over tid for de som trenger det. Samtidig evaluerer vi alltid effekten – dersom Qutenza ikke ga ønsket resultat for deg etter 1–2 forsøk, vil vi vurdere andre tiltak. Vår erfaring er imidlertid at mange pasienter med lokaliserte nervesmerter oppnår bedre livskvalitet og funksjon med denne behandlingen som del av et tverrfaglig opplegg.
Fordeler og bivirkninger – sammenlignet med andre behandlinger
Fordeler med Qutenza-behandling: En av de største fordelene med Qutenza er at det virker lokalt der smertene sitter, og dermed unngår man mange av de systemiske bivirkningene som tradisjonelle smertestillende kan ha. Tabletter som brukes mot nevropatisk smerte (for eksempel antiepileptika, antidepressiva eller opioider) kan ofte gi bivirkninger som tretthet, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, forstoppelse eller avhengighetsproblematikk. Qutenza, derimot, gir minimal påvirkning på resten av kroppen – mindre enn 1% av kapsaicinet tas opp i huden og går over i blodet. Du blir altså ikke døsig eller kognitivt påvirket av Qutenza, slik man kan bli av en del nervesmerte-medisiner.
Behandlingen kan derfor være spesielt nyttig for pasienter som ønsker å unngå eller redusere bruken av daglige medisiner. En annen fordel er den langvarige effekten etter én enkel anvendelse. Én times behandling hos oss kan i beste fall gi flere måneders smertelindring. Dette er tidsbesparende og praktisk for pasienten, sammenlignet med medisiner som må tas hver dag. Qutenza er heller ikke en bedøvelse som blokkerer all følelse; det demper primært smertefibrene og lar normal berøringssans være igjen, slik at man unngår følelsesløshet i området.
Behandlingen er også ikke-invasiv – det kreves ingen kirurgi eller nålestikk (utover kanskje en liten blodtrykksmansjett på armen). For pasienter som allerede får andre behandlinger, er Qutenza fint kompatibelt: man kan kombinere plasterbehandling med for eksempel fysioterapi, injeksjoner eller medikamenter uten problemer, og plasteret kan gjentas jevnlig ved behov. Totalt sett gir Qutenza oss en mulighet til å målrette smertebehandlingen på en effektiv måte som kan øke funksjonsnivået og livskvaliteten til pasienten.
Bivirkninger og ulemper: Siden Qutenza virker ved å provosere smertenerver midlertidig, er den vanligste bivirkningen nettopp lokal smerte og irritasjon i huden under og etter behandlingen. De fleste vil oppleve en sterk varmefølelse eller brennende smerte i det området plasteret ligger. Etter at plasteret er fjernet, kan huden bli rød, øm, kløende og i noen tilfeller hoven eller få små utslett/blemmer. Heldigvis er disse reaksjonene forbigående og selvbegrensende – studier viser at de vanligvis er milde til moderate i intensitet og går over av seg selv innen få dager.
Vanligst rapportert er en kortvarig svie, smerte, rødme (erytem) og kløe på applikasjonsstedet. Noen få kan oppleve kvalme, og hos enkelte pasienter ser man en liten økning i blodtrykket under selve behandlingen (grunnet smertestress). Derfor tar vi forhåndsregler som å overvåke vitale tegn hos risikopasienter. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. I svært sjeldne tilfeller har man sett andregrads forbrenning i huden der plasteret satt, men dette hører til unntakene.
Utilsiktet eksponering er en risiko vi informerer om: dersom kapsaicin kommer på ubehandlet hud eller i øyne/munn, kan det gi intens svie. Derfor håndteres plasteret med hansker og av fagpersonell, og vi ber pasienten unngå å berøre området eller øynene under prosedyren. Sammenlignet med mange medikamenter er det verdt å merke seg at Qutenza ikke gir systemiske bivirkninger som påvirker lever, nyrer eller andre organer, og det interagerer ikke med andre medisiner du tar – en stor fordel for pasienter som kanskje bruker flere legemidler fra før.
I tillegg egner Qutenza seg kun for overflatiske, perifere nervesmerter; den vil ikke hjelpe mot smerter som stammer fra dype organer eller sentrale nervesystemet. Hvis smerteområdet er svært stort eller diffust fordelt, kan det også være upraktisk å dekke alt med plaster. I slike tilfeller vil man kanskje kombinere med andre behandlinger.
Alt i alt, når man veier fordeler mot ulemper, tilbyr Qutenza en målrettet smertelindring uten systemiske bivirkninger, noe som er unikt i verktøykassen for nevropatisk smerte. For pasienter som har slitt med nervesmerter over lang tid og kanskje prøvd “alt” av medisiner uten tilstrekkelig effekt, kan Qutenza-behandling gi en ny hverdag. Samtidig er det viktig med realistiske forventninger: Qutenza kurerer ikke en nervesykdom, men den kan gi langvarige perioder med redusert smerteintensitet. Hos mange brukes Qutenza som del av en multimodal behandlingsplan – for eksempel kombinert med fysioterapi og andre smertelette strategier – for best mulig resultat.
Fremtidig utvikling og samfunnsmessig betydning
Qutenza representerer et nybrottsarbeid innen smertebehandling ved å vise hvordan man kan behandle smerter lokalt ved kilden, i stedet for å gi medisiner som påvirker hele kroppen. Dette prinsippet – å målrette behandlingen mot de involverte nervefibrene – har fått økende oppmerksomhet. I fremtiden ser vi for oss en videre utvikling av lignende lokalbehandlinger for smerte. Det forskes allerede på forbedringer av kapsaicin-behandling (for eksempel kombinasjon med andre stoffer for å forlenge effekten eller redusere ubehag under påføring). Qutenza har nå en etablert plass i retningslinjer for nevropatisk smerte, og bruksområdene kan tenkes å utvide seg. Kliniske studier pågår for å teste capsaicin-plaster ved nye indikasjoner og i kombinasjon med andre terapier.
Den samfunnsmessige betydningen av slike behandlinger er stor. Kroniske nervesmerter utgjør ikke bare en belastning for den enkelte pasient, men også for samfunnet i form av redusert arbeidsevne, behov for langvarig medisinbruk og helseutgifter. Ved å tilby effektiv smertelindring lokalt, kan Qutenza bidra til at pasienter får bedre funksjon og livskvalitet, noe som igjen kan redusere behovet for sykemeldinger og trygdeytelser. Dessuten kan Qutenza bidra i kampen mot overforbruk av opioider og andre vanedannende smertestillende. Studier tyder på at pasienter med kronisk nevropatisk smerte kan redusere bruken av opioider når de får tilleggsbehandling med høykonsentrert capsaicin-plaster. Dette er et viktig fremskritt med tanke på den globale opioidproblematikken.
For Oslo Smerteklinikk sin del innebærer fremtiden at vi kontinuerlig videreutvikler vår kompetanse og følger med på forskningen. Med vår lange erfaring og spesialiserte team står vi rustet til å tilby det fremste innen moderne smertebehandling. Qutenza er et godt eksempel på hvordan innovasjon kan komme pasientene til gode: Det som for få år siden var en ny og lite kjent terapi, er nå en trygg og dokumentert behandlingsmulighet som har hjulpet mange pasienter ut av en hverdag preget av nervesmerter. Som pasient ved vår klinikk kan du være trygg på at vi tar i bruk slike avanserte metoder der det er hensiktsmessig, og at vi alltid ser fremover mot nye løsninger.
Oppsummering: Qutenza-plasteret med kapsaicin tilbyr en etterlengtet lindring for personer med perifere nervesmerter som postherpetisk nevralgi, diabetisk nevropati og andre lokaliserte nevropatiske smertetilstander. Gjennom en kontrollert “utbrenning” av smertefibrene gir det måneder med redusert smerte, uten de systemiske bivirkningene mange andre legemidler har. Oslo Smerteklinikk har solid erfaring med Qutenza-behandling og tilpasser forløpet nøye for hver pasient – fra forberedelse og gjennomføring til oppfølging i etterkant. Selv om behandlingen kan være intens mens den pågår, er gevinstene i form av bedre livskvalitet og funksjon betydelige for dem som oppnår smertelindring. Med videre forskning og økt bevissthet har Qutenza potensial til å bli en hjørnestein i behandling av kroniske nervesmerter, og et symbol på fremtidens smertebehandling der presisjon og pasientens opplevelse står i fokus.
